Sjøstjerner og tang på teknisk porselensmurstein. Fra eksperimenter ved NIVA forskningsstasjon Solbergstrand av Elin T. Sørensen. Foto: Annike Flo
HAV betyr Hav på norsk, og er en utstilling med verkene til kunstneren, landskapsarkitekten og doktorgradskandidaten Elin T. Sørensen.
Å bo sammen langs bykysten
Over hele planeten er marine økosystemer under press. Det som står på spill er mangfoldet av arter og de viktige rollene de har i økosystemene sine. Vi må også huske at disse artene er like viktige for oss her på land! Når byene våre møter havet, blir det yrende livet under vann ødelagt eller truet. Mennesker fjerner seg stadig mer fra havet og glemmer havets behov under byutviklingen. Hvordan kan vi finne måter å leve sammen med andre langs bykysten?
Skape med omhu
For å skape bedre levekår i urbane, maritime områder må man tilbringe tid med og forstå de som lever under overflaten. Dette er akkurat hva kunstneren og landskapsarkitekten Elin T. Sørensen har praktisert i doktorgradsarbeidet sitt, som du nå skal være vitne til. Hun har bokstavelig talt gått under vann og oppdaget en verden som er svært annerledes enn den på land. Her er en verden med enorme krefter, som yrer av liv fra det grunne vannet ved kysten til de mørkeste, dypeste skyttergravene i verden. For å finne måter å skape med omsorg for liv så mangfoldig som blåskjell, fisk og tang, har kunstneren utforsket havet gjennom en-til-en-møter med marint liv, inspirert av det den berømte forfatteren og miljøforkjemperen Rachel Carson kaller undringens etikk.
Med utgangspunkt i møtet mellom kunstnerisk visjon, marinbiologi, tidevannslandskap og marint liv, foreslår HAV løsninger for sameksistens av menneskelig og marint liv ved kysten.
Velkommen til HAV!
Kuratert av Annike Flo
HAV er muliggjort med støtte fra:
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og NIVA forskningsstasjon Solbergstrand, Drøbak akvarium, Norsk Teknisk Porselen, gipsmaker Jean Waldemar Hoff, NMBU Realtek pilotverksted.
HAV er utviklet med økonomisk støtte fra:
NMBU Seedfunds for «Sjøplanter og fjærelandskap», et samarbeid mellom BIOVIT og LANDSAM.
NMBUs idéutviklingsfond i samarbeid med ARD Innovation.
KORO Lokalsamfunnsordninga og Sparebankstiftelsen DNB for kunstprosjekt «Under/sjø», et samarbeid med Fjordtunet, Anne Beate Hovind og Spearos Oslofjordklubb for fridykking, snorkling og undervannsjakt
Norsk program for kunstnerisk utviklingsarbeid. DIKU (PKU), Kunstmusikkdesign, Universitetet i Bergen (UiB), Globale utfordringer UiB for kunstprosjektet «Materie, Gest og Sjel», et samarbeid med Geir Harald Samuelsen.
Doktorgradsstilling 2016-2020 Fakultet for landskap og samfunn (LANDSAM) NMBU, med veileder Anne Katrine Geelmuyden og medveileder komponist Christian Blom.
Ås kommune, stipend til Barneverksted "Hus I Havet"
Takk til:
William Olsson-Tanding; Eli Rinde (NIVA), doktorgradens marine-mentor; Johan Petter Nystuen (UiO) geologi-mentor; undervannsråd og foto fra Hartvig Christie og Pernilla Carlsson (NIVA); 3D-visualisering og digital fabrikasjon av kunstner Ivar Kjellmo; 3D-printing av kunstner og kreativ teknolog Boris Kourtoukov; Klaus Bareksten og Drøbak akvarium for utlån av akvarium og marint liv fra Oslofjorden; Michael Sagen og NMBU Realtek pilotverksted for systemdesign av Seafloor/Shelf; Noshin Naseri-Lordejani og Jean Waldemar Hoff for å lage Blæretang/signalbøye, Keramikere Tulla Elieson, Eirik Gjedrem og Ann Beate Tempehlaug for veiledning om leire- og keramikkproduksjon; Kaia Kjølbo Rød og Jorun Pedersen ARD Innovation; Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg BIOVIT og Ioaioannis Theodorou Sorbonne/ Station biologique de Roscoff; student i landskapsarkitektur Runa Tunheim; Anne Beate Hovind, Tillik Margrete Motzfeldt Haustveit, Karin Beate Nosterud; Spearos Oslofjord og Sergey Gilmiyarov for høsting av sukkertare; videoredigering av Ivar Kjellmo og Jon Gorospe; utstilling lyddesign av Inspire to Action; risograftrykk av Camilla Skibrek.
HAV åpnet 27. februar 2020 i NOBAs nye galleri på Vitenparken Campus Ås
Kuratorenes tale
Hvorfor vi trenger undervannslandskapsarkitekter
Da jeg møtte Elin T. Sørensen første gang, viste hun meg en landskapsarkitekturtegning. Grønne områder, veier, planter og boligområder var nøye gjengitt, men ved strandlinjen møtte blikket mitt en ensartet, blank, todimensjonal overflate. Dette var havet. Ingen synlig undervannsvegetasjon eller terreng. Illustrasjonen talte tydelig; det er ingenting av interesse for oss her. Havet var redusert til et elegant tomrom og bakteppe.
Den blå planeten
71 % av jorden er dekket av vann; vi lever på en blå planet. Dette er et faktum vi ofte hører og ikke tenker oss om to ganger. Men når det nå er klart at alle disse økosystemene, fra den dype Marianergropen (der en plastpose nylig ble funnet) til Oslofjorden (der torskefiske er ulovlig på grunn av en minkende bestand) er negativt påvirket av oss mennesker, ja, da kan man ikke unngå å bli redd. Og på dette tidspunktet reises det vanlige spørsmålet: «Hvorfor gjør ingen noe?» Heldigvis er svaret at det gjør det.
NOBA
På dette tidspunktet vil jeg gjerne si noen ord om NOBA. Fordi det ikke er nok at noen gjør noe, mange mennesker må gjøre noe, og de må gjøre det sammen, på tvers av fagområder. Tverrfaglighet er et viktig nøkkelord for oss i NOBA, det er her vi tror spennende innovasjon, kreativt arbeid og løsninger kan oppstå. BioArt er en paraplybetegnelse for et bredt spekter av kunstformer som fungerer på tvers av biologi og kunst. BioArtister blander kunstneriske og vitenskapelige prosesser, metoder, tilnærminger og verktøy, og BioArt skapes ofte i samarbeid og samtale med andre fagområder. På denne måten er BioArt i en unik posisjon til å stille viktige spørsmål om vitenskapenes rolle i samfunnet vårt, engasjere samfunnet i vitenskapelige innovasjoner og oppdagelser, stimulere dialog og utfordre vårt forhold til verden rundt oss.
NOBA er et prosjekt fra Vitenparken og er unikt i norsk sammenheng. Vi er den første fysiske arenaen som fokuserer på biorelatert kunst i landet, og vi er posisjonert midt i forskningsmiljøene på Campus Ås. Ved å skape en arena der kunstnere, forskere og publikum kan møtes for gjensidig inspirasjon, utveksle kompetanse og kritikk, kan nye og uventede forbindelser og interaksjoner oppstå. Dette kan igjen føre til nye måter å gjøre og tenke på, reise nye spørsmål, som igjen kan føre til nye løsninger og nå et bredere publikum.
Hybrid praksis
Dette bringer meg tilbake til Elins arbeid, som skapes i krysningspunktet mellom kunst, marinbiologi og landskapsarkitektur. Her er undring, nysgjerrighet, kreativitet og løsninger viktige, ikke grenser mellom disipliner. I Norge, som de fleste andre steder, skjer byutvikling i menneskers interesse. Elin og HAV spør: Hvordan kan vi bygge i og nær havet, uten å ødelegge livet under overflaten? I HAV møter vi den kilometerstore og den mikrometersmå – og alle skalaer imellom. For å gjøre store endringer i Oslofjorden og i havet for øvrig, må man forstå og lytte til ørsmå og mikroskopiske prosesser og skapninger.
Snorkling som akademisk metode
I HAV møter vi en dedikasjon til materialer. De er giftfrie, marinevennlige og resirkulerte, som jesmonittavstøpninger og skulpturelle hjem for marine skapninger laget av resirkulert teknisk porselensavfall. I HAV møter vi Elins inspirasjon og samarbeidspartneres (et mylder av marine dyr, planter og mer) prosesser (dykking kan være en akademisk metode!) og forslag til løsninger der kunstnerisk visjon møter marinbiologi, tidevannslandskapet og sist, men ikke minst, de marine skapningene selv.
Annike Flo 27.02.2020
Galleri
Fra kilometer til mikrometer – land møter hav langs kysten og landbredden
Land møter hav langs kystlinjen; den steinete kysten, strendene og havbunnen ned til punktet der bølgene ikke lenger bryter. Elver og bekker frakter næringsstoffer fra land til strandlinjen. Tidevannet, bølgene, strømmene og lysforholdene skaper en mosaikk av habitater og økosystemer for tang og tare, ålegress og andre marine planter, blåskjell, havsnegler, sjøstjerner, kråkeboller, kreps, krabber, småfisk og andre organismer.
Landformene, over og under havnivået, har oppstått gjennom tusenvis av år gjennom samspillet mellom vind, bølger, tidevann, elver og geologiske prosesser; som erosjon fra isbremasser avsatt fra isbreer og elver, og havbølger som danner nes, klipper og strender. Strandlinjen gir etter for og følger små klipper og grunne bukter, store fjorder og øyer, skjær og singelstrender eller bløtbunn, deltaer av sand og grus med bekker og elver som renner ut i havene.
Strandlinjen består av hard steinete kyst til myke sandstrender og habitater med bløt bunn. Havstrømmene sammen med mineralsammensetning, mikrotekstur, overflatefarge og næringsforhold avgjør om larver fra forskjellige organismer gjenkjenner bunnfall eller ikke. Sjødyr har en iboende hukommelse om sin foretrukne bosetningsoverflate.
Den naturlige steinete kysten av Indre Oslofjord består av gneis og granitt, kambro-silurisk nodulær kalkstein, skifer og sandstein, leire og sandbunn, med et mylder av små tredimensjonale overflateformer som danner ulike økologiske nisjer. Strandlinjen har blitt endret med kaier, moloer, havnebassenger, marinaer og andre industrielle havneanlegg, sammen med boligkvarterer og kulturbygg. De opprinnelige innbyggerne langs strandkanten har blitt hjemløse.
Den nye havnefronten med havnepromenaden langs det indre havnebassenget skal speile den naturlige, steinete kysten med dens rike og mangfoldige økosystemer. Tidevannslandskapet på Hovedøya, en av hovedøyene utenfor fjorden, med sin barske kambro-siluriske berggrunn omgitt av mykere havbunn, kan speiles inn i den fornyede havnefronten; inspirert av naturens egen arkitektur!
Professor emeritus Johan Petter Nystuen, avdeling for geovitenskap, Universitetet i Oslo, 6. februar 2020
Bak kulissene
Bak kulissene-bilder fra Elin T. Sørensens eksperimentering og produksjon hos Norsk Teknisk Porselen i Fredrikstad. Sammen med marinbiolog Eli Rinde resirkulerte Sørensen kassert porselen fra fabrikken for å bruke det til sin mangfoldsfremmende landskapsarkitektur, utstilt i HAV.
