HAV åpnet 27. februar 2020 i NOBAs nye galleri på Vitenparken Campus Ås
Kuratorenes tale
Hvorfor vi trenger undervannslandskapsarkitekter
Da jeg møtte Elin T. Sørensen første gang, viste hun meg en landskapsarkitekturtegning. Grønne områder, veier, planter og boligområder var nøye gjengitt, men ved strandlinjen møtte blikket mitt en ensartet, blank, todimensjonal overflate. Dette var havet. Ingen synlig undervannsvegetasjon eller terreng. Illustrasjonen talte tydelig; det er ingenting av interesse for oss her. Havet var redusert til et elegant tomrom og bakteppe.
Den blå planeten
71 % av jorden er dekket av vann; vi lever på en blå planet. Dette er et faktum vi ofte hører og ikke tenker oss om to ganger. Men når det nå er klart at alle disse økosystemene, fra den dype Marianergropen (der en plastpose nylig ble funnet) til Oslofjorden (der torskefiske er ulovlig på grunn av en minkende bestand) er negativt påvirket av oss mennesker, ja, da kan man ikke unngå å bli redd. Og på dette tidspunktet reises det vanlige spørsmålet: «Hvorfor gjør ingen noe?» Heldigvis er svaret at det gjør det.
NOBA
På dette tidspunktet vil jeg gjerne si noen ord om NOBA. Fordi det ikke er nok at noen gjør noe, mange mennesker må gjøre noe, og de må gjøre det sammen, på tvers av fagområder. Tverrfaglighet er et viktig nøkkelord for oss i NOBA, det er her vi tror spennende innovasjon, kreativt arbeid og løsninger kan oppstå. BioArt er en paraplybetegnelse for et bredt spekter av kunstformer som fungerer på tvers av biologi og kunst. BioArtister blander kunstneriske og vitenskapelige prosesser, metoder, tilnærminger og verktøy, og BioArt skapes ofte i samarbeid og samtale med andre fagområder. På denne måten er BioArt i en unik posisjon til å stille viktige spørsmål om vitenskapenes rolle i samfunnet vårt, engasjere samfunnet i vitenskapelige innovasjoner og oppdagelser, stimulere dialog og utfordre vårt forhold til verden rundt oss.
NOBA er et prosjekt fra Vitenparken og er unikt i norsk sammenheng. Vi er den første fysiske arenaen som fokuserer på biorelatert kunst i landet, og vi er posisjonert midt i forskningsmiljøene på Campus Ås. Ved å skape en arena der kunstnere, forskere og publikum kan møtes for gjensidig inspirasjon, utveksle kompetanse og kritikk, kan nye og uventede forbindelser og interaksjoner oppstå. Dette kan igjen føre til nye måter å gjøre og tenke på, reise nye spørsmål, som igjen kan føre til nye løsninger og nå et bredere publikum.
Hybrid praksis
Dette bringer meg tilbake til Elins arbeid, som skapes i krysningspunktet mellom kunst, marinbiologi og landskapsarkitektur. Her er undring, nysgjerrighet, kreativitet og løsninger viktige, ikke grenser mellom disipliner. I Norge, som de fleste andre steder, skjer byutvikling i menneskers interesse. Elin og HAV spør: Hvordan kan vi bygge i og nær havet, uten å ødelegge livet under overflaten? I HAV møter vi den kilometerstore og den mikrometersmå – og alle skalaer imellom. For å gjøre store endringer i Oslofjorden og i havet for øvrig, må man forstå og lytte til ørsmå og mikroskopiske prosesser og skapninger.
Snorkling som akademisk metode
I HAV møter vi en dedikasjon til materialer. De er giftfrie, marinevennlige og resirkulerte, som jesmonittavstøpninger og skulpturelle hjem for marine skapninger laget av resirkulert teknisk porselensavfall. I HAV møter vi Elins inspirasjon og samarbeidspartneres (et mylder av marine dyr, planter og mer) prosesser (dykking kan være en akademisk metode!) og forslag til løsninger der kunstnerisk visjon møter marinbiologi, tidevannslandskapet og sist, men ikke minst, de marine skapningene selv.
Annike Flo 27.02.2020
Galleri
