Dagens rett

Ingrid Espelid Hovig var en norsk TV-kokk og forfatter av kokebøker. Da hun begynte i Norsk Rikskringkasting i 1962 som programsekretær for ernæring og forbrukerstoff, ble hun en del av landets første generasjon TV-kjendiser. Mellom 1965 og 1998 spilte hun inn 300 episoder av matlagingsprogrammet sitt.

Hun ble ansett som Norges «kulinariske mor» gjennom opptredener på matlagingsprogrammet «Fjernsynskjøkkenet» i over 26 år.

Veggmaleriet viser et ganske abstrakt portrett av Ingrid Espelid Hovig, blandet med forskjellige frukter og grønnsaker. Denne hyllesten til Ingrid Espelid Hovig ble laget til vår lokale matfestival Smak Ås tilbake i
2018.

Instagram: @davidstenmarck

Møt David Stenmark, kunstneren bak «Urban salad: dronning Ingrid Espelid Hovig». Du finner kunstverket i forrige innlegg. #NOBA_DishOfTheDay

«Jeg heter David Stenmarck, og jeg liker å male, tegne, bygge, klippe og lage ting med mange farger. Jeg jobber som visuell kommunikator og prosjektleder. Mest innenfor prosjekter innen kunst, reklame og illustrasjon.»

Instagram: @davidstenmarck
www.davidstenmarck.no

Mikroskopiopptak behandlet med kronomikroskopikode i Processing 3 for å observere bevegelsene til små levende ting over tid. Musikk laget med en Fender Mustang og BOSS ME-50 multieffektpedal. Lydklipp tatt opp fra sesjonen «Hav, overfiske og bærekraftig gastronomi» på The Ocean Conference (5. til 9. juni 2017) organisert av FN. Sitatet du hører er fra Hector Soldi, viseminister for fiskeri og akvakultur i Peru: «Vi forbinder stort sett overfiske med overkapasitet, ulovlig fiske og mangel på fiskereguleringer samt dårlig overvåking og håndheving. Vi forbinder sjelden muligheten for å redusere overfiske med gastronomi.»

Kronomikroskopi er et audiovisuelt verk i fire deler som kombinerer de lekne sporene av liv under mikroskopet med et lydspor av utviklende løkker. Det oppfordrer betrakteren til å være oppmerksom og se på mikrokosmos og dets innbyggere med åpne øyne, og oppdage mønstre og forstyrrelser i både det visuelle og det lydmessige. Kronomikroskopi reiser spørsmål for fremtidig kunst, så vel som vitenskap, som: «kan vi identifisere mikroorganismer ikke ved å bruke deres morfologi eller genetikk, men ved å se på deres bevegelser?» og «kan vi observere interaksjoner som tidligere var ukjente?»

Selv om prosjektet bygger på historien om kronofotografi og mikroskopisk avbildning som går tilbake til slutten av 1800-tallet, er koreografiene til mikroskopisk liv relativt understudert og undervurdert. Kronomikroskopi passer inn i det større temaet i min kunstpraksis og pågående forskning innenfor doktorgradsforskningen min, og realiserer en forbindelse med det ikke-menneskelige på tvers av romlige og tidsmessige skalaer. Det følger opp tidligere arbeider med mikroorganismen Euglena gracilis, Euglena-romskip (2016) og Euglenizer (2017), og bygger på teknikken som ble utviklet for workshops ved Die Angewandte i Wien (2019) og DARWIN-festivalen (2020).

Roland van Dierendonck. 2021

Instagram: @rolandvandierendonck

Roland van Dierendonck er kunstner og doktorgradskandidat ved Lab4Living, Sheffield Hallam University, og bruker haptikk (berøring) og andre medier for å knytte bånd med natur og biologisk materiale på tvers av tidsmessige og romlige skalaer. Roland har lenge vært interessert i biodigitale hybridsamarbeid, inkludert (langsom) biotisk spillforskning, TeleAgriCulture og for tiden kronomikroskopi. Videre har Roland holdt to workshops på Norwegian BioArt Arena – NOBA med kunstneren Hege Tapio.

Andre lysbilde: Chronomicroscopy (2021) er en kortfilm som observerer mikrobers bevegelser over tid. Den kombinerer de lekne sporene av liv under mikroskopet med et lydspor av utviklende løkker. Den oppfordrer seeren til å være oppmerksom og se på mikrokosmos og dets innbyggere med åpne øyne, og oppdage mønstre og forstyrrelser i både det visuelle og lydmessige.

Instagram: @rolandvandierendonck
rolandvandierendonck.com

I skiftsalongen til kunstneren Annike Flo inviteres besøkende til å kommunisere med galleriets mikrober ved å sette seg ned, ta en pause og dele et måltid med dem. Både menneskelige besøkende og fastboende mikrober blir matet med Agar – en gelé basert på alger. Mikrobens gelé er fullpakket med næringsrikt malt (en favoritt blant soppmikrober), og publikums gelé er laget med jordbær, appelsin og kombucha – for å styrke de besøkendes egen tarmflora.

shift er inspirert av Human Microbiome Project, som blant andre oppdagelser har avslørt at mikroorganismer som lever i oss spiller en sentral rolle i og påvirker immunforsvaret vårt, hjernen vår og genomet vårt, som alle pleide å være biologiske forklaringer på det individuelle selvet. Nå som det ikke er noen klar grense mellom oss og andre, deg og dine omgivelser, vil vi begynne å behandle verden på en annen måte og ta mer bærekraftige valg?

Instagram: @cocreateurs

Annike Flo (f. 1986) er en tverrfaglig kunstner og scenograf. Gjennom sin praksis undersøker Annike hva det vil si å skape i den antropocene tidsalderen, og hun arbeider med temaer som handlingskraft, vårt forestilte skille mellom natur og kultur og forholdet til ikke-mennesker fra et kunstnerisk og scenografisk perspektiv.

Ved å inkludere andre vesener som gjør sin egen verdening i iscenesatte romlige hendelser, sammen med et menneskelig publikum og henne selv, leker arbeidet hennes med sammensmeltingen av virkelighet og performance for å fremkalle nye og mulige virkeligheter. For tiden fokuserer arbeidet hennes på hvordan man kunstnerisk kan engasjere seg med habitater, samt å undersøke mennesket som en metaorganisme – bestående av mange organismer.

Annikes nåværende prosjekt Metaorganism vil bli vist som en del av galleri Formats 30-årsjubileumsutstilling Er vi mennesker? (Oslo, 29.09-30.10.21).

Annike har en mastergrad i scenografi fra Norsk Teaterhøgskole (2018) og en bachelorgrad i kostyme for performance fra London College of Fashion, University of the Arts (2010). Etter endt utdanning fra London College of Fashion spesialiserte hun seg i design for immersivt og deltakende teater (Secret Cinema, Punch Drunk, Immersive Cult med flere), noe hun tar med seg inn i sin nåværende kunstneriske praksis.

Annike hadde tidligere jobbet som prosjektleder ved Norsk BioArt Arena – NOBA.

Instagram: @cocreateurs
www.annikeflo.com

«Et flytende måltid» var en del av @openoutfestival i Tromsø i september 2020. Forestillingen besto av en hjemmelaget flåte, en treretters meny basert på lokalt innhentede planter og en opplesning. Menyen ble tilberedt av Øyvind fra den flytende flåten, mens fortellingen om plantene og kroppene våre gjennom landskapet ble lest av Karoline i taren. Menyen besto av følgende:

1. En snack med kantarell og «rimsopp» (Cortinarius caperatus) blandet med «tangmelde» (Atriplex prostrata) og «strandkjempe» (Plantago maritima), toppet med kråkebollemajones, ringblomst og dill. Det hele ble servert i islandsk kamskjell, mykskjell og havgråfisk.

2. En misosuppe kokt på sukkertare (Saccharina latissima), steinsopp og blåskjellkraft. Med litt steinsopp, solsikke og strandkjeks (Ligusticum scoticum) på toppen.

3. En dessert med steinbær og en vanilje- og ananaskrem, toppet med rødkløver-, syr- og solbærbladolje servert i kråkebolleskjell.

Dokumentasjonskreditter: Stephanie Imbeau

Instagram: @kvaeogbark
@kloakkmensen
@karolne

KVAE & BARK er en norsk kunstnerduo som fokuserer på performative arrangementer som inkluderer mat på ulike måter. Duoen består av Karoline Sætre og Øyvind Novak Jenssen, og begge har sine egne praksiser. Øyvind er også utdannet kokk, og i samarbeidet bruker de lokalt innhentede planter og materialer for å bygge og skape prosjektene sine.

Bildene er fra prosjektet «Taxi Take Away» for Barents Spektakel 2021 organisert av @pikenepaabroen .
Foto: Michael Miller

Instagram:
@kvaeogbark
@karolne
@kloakkmensen
Nettside: www.kvaeogbark.com

En kokk blir invitert til å komponere en gourmetmiddag. Daisuke Yoshimoto danser med maten under en sittende forestilling på en restaurant der publikum er gjester på det spesifikke stedet. En restaurant oppløses i Leonardo da Vincis «Den siste nattverd»-bilder fylt med smak, lukt, minner og gester. Den siste nattverd er et skue som beriker den flyktige og sensuelle opplevelsen av å spise. I dette eksperimentelle konseptet blir spising mye mer enn et fysiologisk behov, og middag blir mye mer enn å spise mat. Haute cuisine bringes til live, mens Daisuke feirer teksturer, smaker, dufter og farger, håndverksfullt kombinert av en kokk. Kokken og danseren er likeverdige skapere av arrangementet. Denne spennende, men ikke-påtrengende forestillingen er en visuell og somatisk matfortelling.

Varighet: 2,5 timer
Premiere: 26. august 2017 på Losæter, Oslo
Konsept og regi: Karolina Bieszczad-Stie
Produsent: Food Studio og Butoh Encounters
Kokk: Magnus Morveto
Dansere: Daisuke Yoshimoto og Megumi Wakasa
Musikk brukt i videoen: www.bensound.com

Instagram: @butoh_encounters

Karolina Bieszczad-Stie har en doktorgrad i Butoh-dansefotografering fra Brunel University i London. Siden 2017 har hun drevet den kreative plattformen Butoh Encounters, hvor Butoh-dans fungerer som en paraply for ulike samarbeidsprosjekter, som «New You New Me» – et moteshow presentert på Oslo Runway, «The Last Supper» – en Butoh-middagsopplevelse, eller «Multiverse» – en holografisk performance. Hennes nylige interesse ligger i å kontekstualisere Butoh innenfor futurologi, og hun jobber for tiden med nye prosjekter: «Rebellion of the Cell» i samarbeid med Centre for Cancer Cell Reprogramming og Yuko Kaseki, «Inside out» i samarbeid med Void, og «Limit(less)» i samarbeid med Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU, KUKA Robotics og Azumaru.

Foto:

– Et portrett av Karolina Bieszczad-Stie. Foto: Lukasz Bielawski

– «Ny du Ny meg.» Foto: Jan Khur. Konsept: Karolina Bieszczad-Stie. Samling: HAiKw/. Dansere: Kristin Nango, Margete Slettebø, Megumi Wakasa, Azumaru, Daisuke Yoshimoto. Lysdesign: Stein Stie, Musikk: Bendik Baksaas

– "Multivers." Foto: Lukasz Bielawski. Konsept og regi: Karolina Bieszczad-Stie. Produsent: Sophie Barth. Dansere: Yoshito Ohno, Daisuke Yoshimoto, Saga Kobayashi. Kinematografi og lysdesign: Stein Stie. Digital artist: Damien Serban, Musikk: Simen Korsmo Robertsen, Teknisk leder: Anders Nybø

– Pilotprosjektet «Cellens opprør». Foto: Stein Stie. Konsept og regi: Karolina Bieszczad-Stie. Medregi og scenografi: Adam Bartley. Danser: Azumaru. Samarbeidspartnere: Senter for reprogrammering av kreftceller ved UiO. Premiere på fullskalaproduksjonen er planlagt 6. november med Yuko Kaseki som danser.
– Pilotprosjektet «Cellens opprør». Foto: Stein Stie. Danser: Azumaru

www.butoh-møter.com
Facebook: @butohencounters

Antropocenfesten var et mateksperiment om å spise den siste dragen på jorden. Denne ekstraordinære begivenheten fant sted i middelalderslottet Cesis i Latvia i august 2017 og ble organisert som en feiring av spising i antropocen – jordens nye geologiske epoke.

Vi mennesker har blitt en stor geologisk kraft på planeten Jorden, og har bidratt massivt til akselerasjonen av den nåværende sjette masseutryddelsen av arter. Vår jakt på nye smaker får oss til å utfordre det biologiske mangfoldet på jorden ved å spise det bort. Som med mammutene visste vi kanskje ikke den gangen at vi spiste den siste. Hvordan ville det smake hvis du visste at du spiste det siste eksemplaret?

Til den antropocene festen fanget, slaktet, kokte og serverte vi den siste dragen på jorden som en offentlig begivenhet. Denne gangen visste vi at vi spiste den siste av sitt slag. Å spise den siste dragen tillot oss ikke bare å reflektere over fortidens retter, men også fantasere om matens fremtid. Måltider hinsides fantasien vil bli muliggjort av forskere, kunstnere og forskere som eksperimenterer med fremtidens kjøkken.

«Dagens rett» er en Instagram-utstilling av Norwegian BioArt Arena – NOBA dedikert til FNs dag for bærekraftig gastronomi #SustainableGastronomyDay. Følg utstillingen #NOBA_DishofTheDay.

Lær mer: @zane.cerpina
@antropocen.kokebok
www.anthropocenecookbook.com

Dr. Stahl Stenslie er kurator og forsker med spesialisering i eksperimentell og fremvoksende estetikk, kroppsliggjorte rom og disruptive teknologier. Han har jobbet som professor i eksperimentell kunst i to tiår (Akademiet for mediekunst i Köln, Kunsthøgskolen i Oslo, Aalborg Universitet). Han er en hyppig foreleser ved store internasjonale arrangementer (ISEA, DEAF, Ars Electronica, SIGGRAPH) og har moderert diverse symposier som Ars Electronica (Next Sex), ArcArt og Oslo Lux. Han var med på å grunnlegge The Journal of Somaesthetics og er redaktør for EE – Experimental Emerging Art magazine.

Zane Cerpina er en kunstner, kurator og skribent som arbeider innen eksperimentelle nye medier og elektronisk kunst. Hennes omfattende arbeid inkluderer kuratering og produksjon av arrangementer som oppfordrer til kritisk refleksjon over den nåværende katastrofetiden, som for eksempel The Dangerous Futures-konferansen og Digital Wild-konferansen. Cerpina har initiert og vært en del av flere viktige arkiv- og forskningsprosjekter, som The Temporary Library of Norwegian Media Art, og er en av redaktørene for den kommende boken Book of Electronic Arts Norway. Cerpina er også en forkjemper for unge kvinnelige kunstnere som arbeider med eksperimentell kunst gjennom prosjektet sitt FAEN – Female Artistic Experiments Norway.

MÅLTID-I-EN-PILLE
Måltid-i-en-pille er en treretters middag som består av tre svelgbare piller: forretten – energipille (syntetisert koffein), hovedretten – proteinpille (insektpulver) og desserten – spiselig PLA-mikroplast belagt med søtet cellulose. Konseptet er inspirert av den klassiske science fiction-inspirerte ingrediensen. Treretters måltid-i-en-pille ble servert under besøket til Vilnius kunstakademi i Litauen i 2017. I 2019 ble prosjektet presentert på symposiet «Thinking Through Matter» på NOBA.

Instagram: @anthropocene.cookbook
@zane.cerpina

Senter for genomisk gastronomi er en kunstnerledet tenketank som undersøker bioteknologiene og det biologiske mangfoldet i menneskelige matsystemer.

Senteret ble lansert i 2010 av Cathrine Kramer (NO) og Zack Denfeld (USA), og har samarbeidet med forskere, kokker, hackere og bønder i Europa, Asia og Nord-Amerika. Deres oppgave er å kartlegge matkontroverser, prototype alternative kulinariske fremtider og forestille seg et mer rettferdig, biomangfoldig og vakkert matsystem.

Senteret presenterer forskning om organismer og miljøer som manipuleres av menneskelige matkulturer i form av offentlige forelesninger, forskningspublikasjoner, måltider og utstillinger. Senterets arbeid har blitt publisert i We Make Money Not Art, Science, Nature og Gastronomica, og har blitt utstilt ved Verdens helseorganisasjon, Jeu de Paume, Kew Gardens, Science Gallery Dublin og V&A Museum.

http://genomicgastronomy.com/
Instagram: @genomicgastronomy
Twitter: @centgg

«Suppe (storøyet fisk)» er en del av @anja_carrs fotoserie «Suppe» (2019) som består av 12 fotografier. Hvert bilde er en annen «suppe»; blekksprutsuppe, sneglesuppe, fuglesuppe, osv. Fisk og kjøtt som delvis dekker kunstnerens ansikt viser Carrs interesse for det «abjekte» som blander «subjekt» (kunstneren) og «objekt» (maten) og kan være fascinerende og frastøtende på samme tid.

Serien peker på en av våre største miljøutfordringer; all mikroplasten i havet, gjennom de forskjellige plastgjenstandene som flyter på vannoverflaten. Kunstneren bader bokstavelig talt i mat og hinter til et annet globalt problem: overforbruk. Reklamens forførende språk – som resulterer i økt forbruk – imiteres i bildene, gjennom glitrende overflater, sterk belysning og bruk av sterke farger.

Kunstneren har tatt bildene selv med stativ, mens hun var gravid og lå i badekaret. Hvert fotografi er 68 x 68 cm og har et opplag på 5 (+2AP). For spørsmål om salg, kontakt kunstneren @anja_carr .

#Suppeserie_av_Anja_Carr

Instagram: @anja_carr

Anja Carr (Oslo) forvandler kropper, ansikter, leker og mat i en teatralsk, abjekt og fargerik verden av fotografi, skulptur, installasjon, performance, video og selvoppfunnede teknikker. Hun har hatt over 30 separatutstillinger i gallerier i Los Angeles, London, Stockholm og Berlin, og hun har opptrådt i Amsterdam, London, New York, Miami, Paris, osv.

Over 60 gruppeutstillinger inkluderer Triumph Gallery (Moskva, kommende), den berømte Cankarjev-domen (Ljubljana), Somerset House (London), Nasjonalmuseet / Mellomstasjonen (Oslo) og Tadeusz Kantor-museet (Kraków). Carr grunnla det rosa galleriet PINK CUBE i Oslo i 2011, med en veggmaling som inneholder kroppsvæsker.

🐙 Bilde: Anja Carr blåser opp installasjonen sin «Missed call» @officialxGHOST , Los Angeles, 2019. Blekkspruter slipper ut blekk fra anus når de er i fare, og blekket brukes ofte i japansk og gresk mat, med sin rike umami eller salte smak. Carrs blekksprut bader (eller drukner?) i et barnebasseng fylt med sitt eget blekk, som et overdimensjonert plastleketøy med dystopiske hint til den nåværende klimakrisen.

Et større basseng med blekk vil være på plass når «Missed call» vises som en del av Carrs separatutstilling @BuerGallery i Oslo, 2.–26. september 2021, sammen med nye verk og #Soup_series_av_Anja_Carr (se forrige innlegg).

Instagram: @anja_carr
www.anjacarr.com